Hva er det med utålmodighetens kraft som driver oss til å hele tiden «skynde oss»?

Det er så lett å bli utålmodig når ting ikke går vår vei. Når vi ikke får svaret vi ønsker. Når vi ikke blir hørt, anerkjent, sett eller verdsatt. Når prosessen vi har satt i gang stopper opp.

Dette skaper frustrasjon i oss og dermed utålmodighet. Det er også et tegn på mangel på tro og tillit til oss selv, andre og universet. Utålmodighet handler om frykt. Frykt for at ting ikke går fort nok i henhold til det tempoet eller forløpet av prosessen man har bestemt seg for.

Og frykt er en lav vibrasjon og frekvens.

Mange vil ha kontroll over prosesser de setter i gang for å nå et visst mål, men hva er egentlig kontroll? 

Både utålmodighet og kontroll springer utifra fra frykt. Frykt for at man ikke kommer i mål dersom man “slipper opp tøylene”. Man må ha kontroll.

Hvem har vel ikke opplevd kontrollerende sjefer som skal kontrollere alt man gjør?

En sjef er ikke en leder fordi en leder veileder mennesker uten å kontrollere dem. En leder gir ansvar og har tillitt til at medarbeideren kan løse oppgavene han/hun er satt til.

Sjefer derimot må ha kontroll fordi de ikke stoler på at prosessen går slik de ønsker når andre er involvert. De skal passe på hver eneste trinn i prosessen.

I mine bedrift/lederkurs om hvordan man kan skape økt engasjement på arbeidsplassen viser jeg hvor viktig det er å få mennesker som skal lede andre til å være ledere, ikke sjefer. Mer info. her:

 

 

Mennesker som er kontrollerende har frykt for at de ikke kommer i mål slik som planlagt dersom de ikke har total oversikt hele tiden og derfor hvert skritt kontrolleres.

På en av mine tidligere arbeidsplasser fikk jeg se hvor utrolige kontrollerende visse sjefer kan være. Dette var ikke min leder, men sjefen til en kollega av meg som ble så oppgitt at han til slutt valgte å slutte i jobben sin. Den kvinnelige sjefen hans drev ham til vanvidd.

Hun hadde et ekstremt behov for kontroll helt ned på mikro-planet. Det ble helt umulig for min kollega å jobbe med en slik sjef hengende over skulderens hans mye av tiden.

Siden den gang har jeg møtt en del kontrollerende mennesker i andre sammenheng og jeg kjenner meg igjen. Jeg har selv hatt behov for kontroll i visse prosesser i livet fordi jeg lot min frykt styre meg.

Når jeg først forstod hva frykt egentlig er var det lettere å gi slipp. Det var lettere å stole på at ting ville løse seg. Min vei inn i den spirituelle arena har virkelige hjulpet meg til å se litt større på ting.

 

Det som da forundrer meg er at mennesker som kaller seg selv spirituelle, og burde forstå hvordan frykt opererer, allikevel lar seg forføre av utålmodighetens vesen. De burde vite bedre. 

Som et eksempel kan jeg nevne noe jeg nylig erfarte gjennom en bekjent. Hun avslørte sin sanne karakter fordi hennes kontroll-behov tok overhånd. Hun ble forført av utålmodighetenes vesen.

Det overrasket meg at hun lot seg styre av sin utålmodighet som kom fra hennes frykt. Det fikk henne til å gjøre et tiltak som egentlig var helt unødvendig. 

Hun ville ha kontroll på en viss situasjon og lot egoet og utålmodigheten kjøre på. Det spilte tydeligvis ingen rolle at hennes handlingstiltak avslørte et sterkt ego og at det kunne føre til reaksjoner i hennes relasjoner med andre involverte.

Jeg fikk også høre fra vedkommende (og hennes partner) at det er helt legitimt og på sin plass å oppsøke folk hjemme hos dem privat for å få tak i informasjon/tilbakemelding man trenger for å nå sine mål. Får man ikke svar raskt nok via vanlige forretningskanaler (epost, sms, tllf, sosiale medier) er det bare å reise hjem til vedkommende, ringe på og be om det man trenger. Det er visstnok helt innafor.

Det er altså null respekt for den private sfære. Målet skal nås koste hva det koste vil. 

De anbefalte meg å gjøre det samme siden jeg var i en situasjon hvor jeg ventet på tilbakemelding fra noen for å kunne komme meg videre i min prosess mot et mål jeg hadde satt meg. Da jeg fortalte dem at jeg hadde sendt oppfølging flere ganger og ikke hørt noe var rådet klart og tydelige. Reis hjem til der vedkommende bor og ring på.

Jeg ble ganske overrasket for å si det mildt. Vedkommende jeg ventet svar fra bor i en annen by og er en person jeg ikke kjenner.

Jeg fulgte selvsagt ikke deres råd. I min verden er det å krenke privatlivets fred noe jeg anser som ganske frekt og uforskammet. Slik jeg ser det skal man skille den private sfære fra forretning/business og man drar ikke hjem til folk privat for å purre. Det vitner om et sterk ego og rett og slett mangel på godt, sunt folkevett. 

Min far drev egen hudlege praksis i mer enn 30 år og var en dyktig hudlege. Mange kom til ham for hjelp. Og de aller fleste bestilte time og kom på hans kontor når de hadde et hudproblem, men ikke alle.

I hele min oppvekst var det alltid noen mennesker som kjørte inn på tunet og ringte på hjemme hos oss privat for at min far skulle hjelpe dem. De hadde ingen avtale. De hadde bare sporet opp hvor min far bodde og kom hjem til oss. Og det var langt fra noen livstruende hudproblemer de hadde.

De kunne komme en lørdags kveld eller en søndag formiddag eller på en høytidsdag – ja til og med på lille julaften. Det spilte ingen rolle. De eide ingen hemninger.

De gadd ikke å ringe kontoret for å få en time slik alle andre gjorde. De var utålmodige. De lot sitt ego styre. De følte at det var helt greit og legitimt at de bare dukket opp på trappa hjemme hos oss privat. Deres agenda var viktigere enn en vårt privatliv.

Tanken om å reise hjem til noen privat for at jeg skal få informasjon/tilbakemelding på noe jeg trenger for å å nå mitt mål vil aldri streife meg. Det ville aldri falle meg inn å gjøre noe slikt. Da får det heller være.

Jeg velger å tro at de fleste mennesker deler mitt syn. 

Det kan derfor virke som om det finnes en liten gruppe mennesker som ikke tenker slikt. De mener det er helt på sin plass å bryte den private sfære for egen vinning. Det kan jo være at de mangler sosial antenner og normalt folkevett og ikke forstår bedre. Eller så er de blitt forført av sitt ego og sin utålmodighet. 

Når man først er fanget i utålmodighetens kraft er det lett å bare kjøre på med sine kontroll-behov. Man skal tvinge igjennom prosessen på godt og ondt. 

Til syvende og siste handler det egentlig om at man har et stort ego. Se på denne frekvensmodellen:

Frykt er på den ene enden av skalaen og kjærligheten på den andre.

Følelser som urolighet, bekymring, utålmodighet, redsel, angst, sinne, motstand, kontroll, skyld osv. springer utifra fra frykt. 

På den annen side vil følelser som håp, glede, lidenskap, forståelse, omsorg, toleranse osv. springe utifra kjærlighet. 

Som vist er egoet veldig sterkt i frykt-enden av skalaen, mens det svinner mer og mer hen jo høyere opp mot kjærelighetsenden du kommer. 

Ego vil ha kontroll. Ego vil bestemme. Egoet stoler ikke på andre. Egoet er opptatt av seg og sine behov koste hva det koste vil.

Når vi er i frykt og lar egoet styre, tar vi ofte for raske beslutninger. Vi tenker ikke ting fullt ut. Vi svarer impulsivt på hva folk sier. Og vi sender ut e-poster uten egentlig å la innholdet synke litt inn først. Og deretter lurer vi på hvorfor vi får de svarene vi får.

Hvorfor er skalaen på bildet over i fargene rødt, gult og grønt?

Det kom til meg som en idé en dag jeg gikk i skogen og tenkte på hvordan jeg kan bli en bedre formidler av denne informasjonen. Jeg så et trafikk-lys i mitt indre. Alle vet at fargen rødt er stopp, gult/oransj er “gjør deg klar” og grønt er kjør på.

Rødt er i frykt-enden av skalaen. Har du et sterkt ego er du drevet av frykt og du vil ikke oppleve progresjon og fremdrift som menneske. Ja du vil kunne nå dine mål, men til hvilken pris? og på bekostning av hvem? 

Når du begynner å gi slipp på egoet øker du din frekvens og endrer ditt tanke-sett. Du gjør fremskritt akkurat som når du vet at gult i trafikk-lyset er trinnet før “kjør på”. Du gjør deg klar.

Grønt er stor flyt i livet. Progresjon. Fremdrift. Et nivå hvor egoet må vike plass for hjertet. Man går over i hjertefokusert energi og tanken er aldri å lykkes på bekostning av andre.

FRYKTEN FOR Å GÅ GLIPP AV NOE
Utålmodighet er et resultat av frykten for å gå glipp av noe. Derfor må vi tvinge ting til å skje. Vel, vi prøver å tvinge til ting å skje for vi vil ha kontroll, men ofte hjelper det lite.

Vi presser på og presser på for å få resultater fordi vi mangler tro på oss selv og andre. Vi kan ikke la ting utfolde seg i sin egen tid, i tilfelle …………. I tilfelle hva da? 

Ja, det er forskjellige fra menneske til menneske siden hver og en av oss er utålmodige av ulike årsaker. Vi tror at dersom vi mister kontrollen og ikke når det målet vi har bestemt oss for fører det til en eller annen negativ konsekvens som da forsvarer våre egostyrte handlinger.

 

FULL KONTROLL

La oss si at du skal bygge et hundehus i din hage og du har alt du trenger av materialer, verktøy og kunnskap for å gjøre dette på egen hånd. Du har full kontroll. Du er ikke avhengig av andre.

Du setter deg et mål om å bli ferdig på en uke og det er bare å kjøre på. Ingenting kan stoppe deg. Ingenting kan stoppe prosessen. FULL KONTROLL.

Hundehuset kan da bli bygd på en uke slik som planlagt. 

Ja, det kan være befriende å være selvgående på det man ønsker å oppnå. Jeg har full forståelse for det. Da kan man justere tempoet akkurat slik man ønsker og man kan gjør endringer underveis. Man har rett og slett oversikt over hele prosessen. 

MANGEL PÅ KONTROLL
Men la oss si å at du skal bygge på huset – lage et tilbygg. Selv om du har verktøyene, materialet og kunnskapen til å gjøre det selv kan du ikke styre hele prosessen alene. Du er avhenging av å følge reglene til kommunen der du bor og det kan bety at du må søke kommunen om godkjenning og at du også må ha godkjenning av naboer.

Det kan stoppe opp hele prosessen for deg og da kan man fort bli utålmodighet. Man mister kontroll. Dersom du lar dette prege deg vil det bare vedvare. Du bremser selv prosessen med det du gir din energi og oppmerksomhet til.

Eller la oss si at du skal selge huset ditt og vil gjerne gjøre dette raskt som mulig for å frigjøre kapital som er bundet opp i huset slik at du kan flytte til et annet hus du nettopp har vunnet i en budrunde. Da vil du gjerne komme i mål som fort som mulig.

De fleste bruker jo en megler i en slik prosess og da trenger man hjelp fra megleren. Om man i tillegg bor i bo-fellesskap trenger man ofte også å innhente relevant informasjon fra bofelleskapet om fellesutgifter, regler osv. som må med i salgsoppgaven. Hva skjer da?

Plutselig har du ikke den hele og fulle kontrollen lenger. Plutselig er du avhenging av at andre skal levere i henhold til ditt tempo slik at prosessen kan gå slik du har sett for deg. Og dersom du føler at prosessen stopper opp et eller annet sted i forhold til det tidsforløpet og tempoet du har satt vil du kunne bli dratt inn i utålmodighetens klør.

Da melder kontroll-behovet seg. Man skal fremskynde prosessen. Man skal tvinge igjennom det som må gjøres fra andre slik at tidslinjen holdes. Og da kan det fort gå over styr. Da er det dessverre mange som mister vanlig folkevett og lar egoet styre.

Da handler alt om “meg og min prosess”. Jeg er viktigst”. Det er lite eller ingen forståelse for andre menneskers agenda og prosess.

Det slike mennesker ikke forstår er at en slik holdning bare vil bremse prosessen ytterligere. Det du velger å gi ditt fokus og energi til vedvarer. Jeg skrev et annet blogg-innlegg om akkurat dette for en stund siden som du kan lese her:
https://camilloloken.no/det-du-tenker-mye-pa-vedvarer

 

Det er som å svømme oppover en stri elv – slik laksen gjør. Det er slitsom. Det er motstand, men allikevel fortsetter man kontroll-behovet. Man skal opp og frem koste hva det koste vil.

Man kjører på med sterk intensitet og viljestyrke. Man biter tennene sammen og “pløyer på”. Man skal nå målet.

Og ja, til slutt klarer laksen å nå sitt mål akkurat som en utålmodig, kontrollerende person også kan klare å nå sitt mål, men til hvilken pris?

Hva har man egentlig forsaket på veien mot målet? Hvem har man såret? Hvem har man vært frekk mot? Hvem har man “tråkket på” for å komme i mål? Hvor mye har man spisset albuene for at egoet skal vinne?

Smaker suksessen egentlig så godt når man da ser tilbake på alt man gjorde som en kontrollerende person for å nå sitt mål?

Det er nok av mennesker i verden som har skapt suksess for seg selv på bekostning av andre. Hva får dem til å gjøre det?

For meg er svaret at det er deres sterke ego som driver dem og da er hjertet fraværende.

Jeg synes det er litt interessant at vi som barn lever mye mer fra hjertet enn vi gjør som voksne. Vi leker. utforsker og er nysgjerrige. Det er ingen skjulte agendaer med fokus på meg, meg, meg. 

Det kan virke som om hjertet bare svinner hen jo mer vi lar vårt ego styre som vist på bildet her:

 

 

Hva er da en bedre løsningen? 

Gi slipp og stol på at ting ordner seg. 

Det handler om å overgi seg selv og stole på noe større enn deg selv.

Har du satt i gang prosessen og du gir folk tillit vil det ofte løse seg. Alt bunner egentlig i din energi, frekvens og vibrasjon. 

Du styrer egentlig prosessen på godt og ondt med måten du tenker og føler på. Det setter opp din personlige frekvens som enten er positiv (høy) eller negativ (lav). 

Dersom du er et menneske som er utålmodig og har behov for kontroll er din frekvens negativ (lav) og det vil gi deg motstand. Er den derimot positiv (høy) vil prosessen flyte av seg selv slik en elv flyter lett og enkelt nedover en fjellside. 

Gir du slipp blir du med i elvens flyt (livets flyt). Ting løser seg og det kan virke som flaks og tilfeldigheter, men det springer utifra din måte å tenke og føle på. Din Energi. Din Vibrasjon. Din Frekvens.

“Naturen skynder seg aldri, allikevel blir alt oppnådd”. Lao Tsu

Ønsker du å vite mer om hvordan din energi, frekvens og vibrasjon påvirker måten ditt liv utfolder seg på sjekk ut Universets 12 Lover. Gratis video her: https://www.camilloloken.pro/u12lover-oi-video

 

DELING:
Om du liker dette blogg-innlegget og ønsker å dele det med andre benytt delingsmulighetene under.

KOMMENTAR:
Du kan også legge igjen en kommentar under om du ønsker. Vennligst unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen andres kommentarer eller med innlegget. Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

NESTE BLOGG-INNLEGG?
Ønsker du å få beskjed når neste blogg-innlegg publiseres? KLIKK HER eller på bildet under.