Jeg skrev en engelsk utgave av dette blogg-innlegget da min far døde 6.mars, 2018. Han ble 84 år gammel. Her er den norske utgaven.
——————————————————
Vi fødes, vi lever og vi dør. Men hva skjer så? Hva kommer etterpå?
Er vi borte for evig og alltid? Er det game over?
Går vi tilbake til å være stjernestøv i dette enorme universet uten noen form for bevissthet om at vi en gang levde eller at vi har blitt stjerne-støv?
Er det alt som venter på oss? Ja, jeg trodde det var alt. Jeg var faktisk overbevist om det. Hvorfor? Fordi vi blir formet av det miljøet vi vokser opp i og jeg vokste opp i en familie med mange leger – alle ateister.
Som tenåring ble jeg litt nysgjerrige på om det var noe mer etter livet allikevel, men ikke noe mer enn det. Nysgjerrigheten ga seg og jeg forble en ateist.
Nesten 30 år senere tar livet mitt en ny retning. Nysgjerrigheten om livet og døden fra ungdomsårene kom tilbake for fullt, noe som medførte en slags oppvåkning som endret mitt syn på hva som skjer når vi dør. Nå jeg tror jeg ikke lenger det er «game over».
Min far døde i sitt hjem med familien rundt seg og jeg fikk derfor se hvordan livet ebbet ut av ham time for time. Jeg opplevde, for første gang i mitt liv, å se et menneske død.
På grunn av min nye tro var ikke hans død like trist slik det var for alle de andre i familien. Jeg så på det som om han «var på ferie» og at jeg en gang i fremtiden vil se ham igjen.
I hele hans liv var han en ateist og han var livredd for å dø.
Etter oppvåkningen min for snart 15 år siden prøvde jeg gang på gang å vise ham mitt syn på livet etter livet – at døden kun er en transformasjon til noe annet. At bevissthet ikke kan dø. At bevissthet fortsetter sin reise.
Jeg fortalte ham mange ganger at det ikke var noe å frykte, og viste ham omfattende undersøkelser og uttalelser fra respekterte forskere på nær-døden opplevelser, men han ville aldri høre på noe av det jeg sa eller viste frem. Ingen bevis var bra nok.
Selv om jeg selv var ateist i 40 år er jeg i dag overbevist om at min far har gått videre til «den andre siden» med en endret bevissthetstilstand.
Når vi dør tror jeg vi går over i en annen form for eksistens fordi vi endrer vår bevissthetstilstand og opplever skapelsen annerledes enn vi gjør her på jord.
Det er som jeg sier i mine bøker, program, kurs og foredrag – bevissthet ligger til grunn for hele universet. Det er fundamentet for hele skapelsen.
Jeg tror det er bevissthet som former vår verden og skaper vår virkelighet av energi og materie – ikke motsatt slik det har blitt hevdet i 400 år av forskere som kun har hatt fokus på den fysiske verden av materie.
Slik jeg ser det kan ikke materie (noe dødt) ha skapt et levende vesen som mennesket som er bevisst. Det er noe ulogisk ved et slikt tankesett. Det henger på en måte ikke på greip.
Se på det Big Bang. Hvordan kan noe bare plutselig komme ut av ingenting og bli til materie som så i løpet av milliarder av år skaper noe som levende og bevisst som mennesket? Hvor er kraften i ingenting til å transformere det til noe. Ingenting er og forbli ingenting.
Skapelsen kan derimot komme ut av «ingenting» dersom den er tankebasert eller bevisshetsbasert akkurat slik som en drøm er.
Når vi legger oss for å sove og beveger oss ned i lavere hjernebølge-nivåer oppstår drømmen plutselig. Og du opplever den som utrolig levende og ekte. I min bok Skapelsens Paradoks skriver jeg i detalj om hvordan skapelsen på en måte er som en drøm som plutselig oppstår.
Jeg tror bevissthet er fundamentet for alt og at den også eksisterer etter døden. Og at hvert enkelt menneskes nivå av bevissthet vil forme deres virkelighet.
Det kan være det vi opplever i vår tre-dimensjonale virkelighet mens vi lever her, eller det kan være en hvilken som helst annen dimensjonal virkelighet når vi «krysser over dødsterkselen». Bevissthet er grunnlaget.
Når vi dør endres vår bevissthetstilstand seg og vi opplever en annen virkelighet enn den vi etterlater.
Og den er så utrolig forskjellig fra den virkeligheten vi opplever her i den fysiske verden at ord blir fattige. Vårt språk er ikke tilstrekkelig «rikt nok» til å kunne beskrive denne andre tilstanden av eksistens eller bevissthet.
Mennesker med nær-død-opplevelser har prøvd å fortelle oss hvordan denne virkeligheten er, men ord strekker ikke til.
Jeg tror det er en opplevelse mye likt en drømme-opplevelse. Når du drømmer, endrer du din bevissthetstilstand. Du roer ned dine hjernebølger og beveger deg ned i lavere hjernebølge-nivåer som åpner opp for drømmeverdenen.
I drømmen virker alt på en eller annen måte ganske logisk. Du forstår drømmen, men når du våkner opp henger det ikke på greip i det hele tatt. Den finnes ikke logisk. Dette skyldes at man i våken tilstand er i et helt annet nivå av bevissthet som ikke har de samme forutsetningene for å forstå drømmen slik man gjør når man er i drømmen.
Jeg er sikker på at du har opplevd å ha livlige drømmer som virket utrolig ekte, men når du våknet opp virket drømmen helt meningsløs. Hvorfor i all verden drømte jeg noe så rart?
Jeg tror at det å dø er noe lignende. Livet vi har levd her på jorden blekner på en eller annen måte når den nye virkeligheten (den andre siden) trer i kraft.
Jeg tror også at den virkeligheten man opplever på «den andre siden» er mindre «tung og treg» enn vår tre-dimensjonale verden av materie er. Derfor vil også tanker bli til virkelighet mye fortere. Det man tenker manifesteres – skapes – raskt.
I vår verden tar det lang tid. Det er «tung energi» og derfor kreves det mye «kraft» i form av tanker og følelser for å skape den virkeligheten man ønsker. «Ting tar tid», sier vi.
Siden ting tar tid her på jord ser man ikke en sammenheng mellom tanker/følelser (det nivået av bevissthet man er på) og den virkeligheten som skapes utifra de tankene/følelsene man har.
Den indre verden skaper den ytre verden, men vi klarer ikke å se «årsak og virkningsmekanismen» og derfor tror vi ting er tilfeldig. At livet er styrt av flaks/uflaks og tilfeldigheter.
På den andre siden går denne prosessen mye raskere siden virkeligheten der «ikke er like tung».
For å skape din egen virkelighet her må du tenke den samme tanken om hva du ønsker om og om igjen. Dette fordi denne verden er tett og tung. Tanker er energi og det kreves mye energi for å gjøre det om til en verden av materie. (E = mc2)
Jeg tror at når vi dør «kreves» det mindre energi for å gjøre om våre tanker til den virkeligheten vi opplever på «den andre siden» Du vil derfor manifestere mye raskere. Årsak og virkningsprosessen går fortere.
Det er også derfor mennesker med fryktbaserte tanker om etterlivet kan oppleve «helvete-lignende» virkeligheter. De manifesterer selv «helvete», men straks de innser at de har skapt dette selv med det de tenker, forsvinner «helvete».
Det er det samme med positive tanker. Dersom du tror på en himmel med engler og harpemusikk, er det nettopp dette du vil oppleve når du dør. Du tenker «himmelske tanker» og tanker skaper virkeligheten du opplever.
Jo mer positive tanker du tenker med hensyn til livet etter døden, jo høyere frekvens-virkeligheter vil du oppleve.
Det handler om din energi, frekvens og vibrasjon som blir satt opp av det du tenker (og føler). Jeg snakker mye om dette i mine to program:
1. Hvordan Lykkes: Gratis video her.
2. Universets 12 Lover: Gratis video her.
Selv om menneskekroppen (og hjernen) blir etterlatt etter at man dør tenker man fortsatt i etterlivet. Det er utallige studier på nær-død opplevelser som viser dette.
Det siste året, da jeg så min far bli sykere, fortalte jeg ham mang en gang at han måtte huske på å tenke positive tanker «dit han kom». Som ihuga ateist bare ristet han på hodet og lot som om han ikke brydde seg, men jeg er sikker på at det gikk inn på en eller annen måte.
Kanskje han fulgte mitt råd. I så fall tror jeg at han mest sannsynlig opplever en høyfrekvent virkelighet «der han er» som er veldig annerledes enn vår egen.
Kos deg med ditt etterliv far. Jeg er sikker på at vi kommer til å sees igjen.
Glad i deg!
Camillo 🙂
