Du har sikkert hørt forskere si at universet utvider seg, og det stemmer.
Hvordan vet de det? Det begynte med en oppdagelse av den amerikanske astronomen Edwin Hubble på 1920- og 30-tallet. Han innså at galakser beveget seg fra hverandre med en hastighet gitt av et uttrykk kjent i dag som Hubbles lov.
Ved å studere måten universet utvider seg på kan kosmologer lære mye om fortiden. De ka spore universets utvidelse tilbake til sitt utgangspunkt – The Big Bang. Man kan gjerne sammenligne det med å spole tilbake et video-opptak som viser en eksplosjon.
Mange forskere sier også at universet er uendelig, men er det egentlig det?
Et ekspanderende univers er ikke det samme som et uendelig univers. Universet vårt består av rom og tid, noe som tyder på at det ikke kan være uendelig. Det uendelige er en ukjent tilstand. Man kan ikke vite hva det er. Det lar seg ikke måle eller kvantifisere. Man kan ikke være bevisst det.
Her er et utdrag fra min bok Skapelsens Paradoks som forklarer dette i mer detalj:
Alt bare «er». Det endelige i sin lineære eksistens, er en erfaring i hva evigheten er. Og evigheten er ikke veldig lang tid, ei heller er det uendelige noe veldig stort. Evighet betyr egentlig ingen tid. Ingen tid passerer. Vi eksisterer, nå. Ingen eksisterer i fortiden eller fremtiden, vi eksisterer bare nå.
Erfaringen av både fortid og fremtid er oppnådd ved å utforske nuet. Det er som om det uendelige er en film som er fullført. En eksistens, men du kan ikke forstå filmen på den måten. Du må se den bilde for bilde. Du må bevege hvert enkeltbilde foran filmlinsen i riktig rekkefølge slik at det ser ut til å være i bevegelse.
Det uendelige beveger seg ikke. Det bare ER. Det er ikke noe tomrom av ukjent fremtid å bevege seg inn i som tillater bevegelse. Intet neste øyeblikk. Det er ikke noe annet enn det uendelige. Det uendelige er ikke inndelt i mørke og lys. Alt er én. Derfor er det stille og ubemerket. Det uendelige «er». Det er et statisk nå.
Det er derfor du ikke kan være klar over det, fordi bevissthet er en feedback-loop, gjenkjennelse som krever tid – fortid, nåtid og fremtid – for å gi tilbakemelding! Det er grunnen til at du sover og våkner. Ditt sinn er som en fraktal kopi av Altet som paradoksalt beveger seg mellom de motsatte sidene – våken, sover, våken, sover. Eller som kylling, egg, kylling, egg. Paradokset kan aldri løses. Du er våken og klar, med en følelse av rom-tid i tankene, og deretter sover du uten en mekanisme av gjenkjennelse. Det uendelige eksploderer for å skape et tomrom å bevege seg inn i. Dette er The Big Bang.
Du kan ikke være klar over det uendelige. Du kan ikke være bevisst det, siden bevissthet krever rom og tid for å eksistere, noe jeg forklarer i detalj i boken Skapelsens Paradoks.
Skapelsen er både uendelig og endelig på samme tid – og det er selve paradokset. For noen år siden laget jeg videoen under der jeg forklarer paradokset i 5 trinn:
Hele skapelsen er altså et paradoks, og universet kan ikke være uendelig. Det betyr at universet vårt er endelig, men hvor er grensene?
Hvis vi kunne nå «enden av universet», ville vi naturlig nok stille spørsmål som:
Hva er på den andre siden?
Hvorfor er vi «her inne», i denne ‘boblen?
Hva er utenfor boblen?
En grense i verdensrommet ville ikke være en logisk avslutning på verdensrommet. Det ville få oss til å stille spørsmålet «Hva er det som er utenfor denne grensen?»
Flere og flere forskere som Nassim Haramein, Dr. Robert Lanza, Prof. John Hagelin og andre sier at universet er ikke-fysisk. Det er en mental konstruksjon. Det gjennsomsyres av bevissthet. Bevissthet er dets fundament. Det er som tankene dine, en «boble» som kan være så stor du bare vil.
Så langt mennesket kan reise vil det være verdensrom. Grensen til verdensrommet vil aldri bli funnet fordi den ikke eksisterer som igjen skyldes at ALT ER SINN (Det Kosmiske Sinn). Mennesket vil aldri nå enden av universet fordi mennesket er et aspekt av Det Kosmiske Sinn og er derfor alltid i «sentrum».
Dette er noe Thomas Troward (1847-1916) skrev om i 1909 i sitt verk ved navn The Dore Lectures. Troward var en engelsk forfatter og dommer i det britisk-administrert India med en spesiell interesse for mental vitenskap.
Etter sin pensjonisttilværelse fra rettsvesenet i 1896 brukte han mye tid på å studere spørsmål om årsak og virkning. Hans verk påvirket det som å englers kalles The New Thought Movement. Du kan lese mer om hans Dore Lecture og Divine Operation fra min engelske nettside her: https://www.one-mind-one-energy.com/Divine.html
Slik jeg ser det så «deler» dette Ene Kosmiske Sinnet seg opp i det man kan kalle sjelsaspekter og erfarer seg selv gjennom hver og en av disse sjelene. Hver sjel er derfor en del av Den Ene Sjelen som er Alt Som Er. Mer om hvordan Den Ene erfarer seg selv gjennom oss og via Universale Lover er beskrevet i detalj i nett-kurs Universets 12 Lover. GRATIS VIDEO HER.
DELING:
Om du liker dette blogg-innlegget og ønsker å dele det med andre benytt delingsmulighetene under.
NESTE BLOGG-INNLEGG?
Ønsker du å få beskjed når neste blogg-innlegg publiseres? KLIKK HER eller på bildet under.
