Er du lei av alle negative korona-nyheter?

Flere jeg har snakket med den siste uken sier at det er for mye.

Ja, det er viktig med informasjon i krise-tider, men det er for mye fokus på det negative, sier mange .

Det er et faktum at vi blir påvirket av et negativt, eksternt miljø. 

Selv om påvirkningen av våre sinn er størst i våre tidlige leveår blir vi også påvirket i voksen alder og da ofte gjennom media. 

Ser du for eksempel daglig på action/voldsfilmer og negative nyheter vil det påvirke deg negativt. 

Å stå vakt ved porten til sitt sinn er derfor viktig om du ønsker å utvide ditt nivå av bevissthet slik at liver begynner «å flyte mer». 

Frykt skaper negativ energi og motstand. Når dette dempes slippes ting opp.

Hva slags informasjon «mater» du deg med? Det vil avgjøre ditt nivå av bevissthet som vil være «utgangspunktet» for dine tanker og følelser.

Jo høyere bevissthet du har jo mindre frykt vil prege livet ditt.

Som jeg har nevnt i flere blogg-innlegg finnes det egentlig kun to følelser: Frykt og Kjærlighet.

Alle andre følelser springer utifra en av disse to i ulik grad.

Se på dette bildet:

Et lavt nivå av bevissthet er forbundet med lavt nivå av energi/frekvens = frykt

Et høyt nivå av bevissthet er forbundet med høyt nivå av energi/frekvens = kjærlighet 

I 15 år har jeg jobbet med disse temaene – energi, frekvens, vibrasjon, tanker, følelser og bevissthet.

Jeg har erfart at denne type informasjon ikke faller i god jord hos mennesker som har null erfaring og innsikt i den ikke-fysiske, meta-fysiske verden.

Det er helt greit. Denne informasjonen er ikke til de som ikke er åpne for dette.

De har sin vei å gå og sitt «lerret å bleke».

Den er til deg som er åpen for å vite mer om hvordan vårt eksterne miljø påvirker vårt nivå av bevissthet og dermed også våre tanker og følelser. 

 Frykt og Kjærlighet representerer egentlig to typer energi – katabol og anabol. 

Katabol er negativ og destruktiv
Anabol er positiv og oppbyggende 

Gir du etter for frykt vil negative energi og vibrasjon prege livet ditt. Da vil du fort havne i en den røde enden av skalaen og fargen rødt er valgt med vilje.

Det symboliserer trafikk-lyset slik som illustrert i dette bildet:

Står du på rødt er det null fremgang. Du står bom stille. Ingen progresjon. Når det skifter til gult er det endring. Du er på gang – du skal snart kjøre. 

Overfører vi dette til tanker er det et skiftet i sinnet som skjer. 

Man har vært i den rød sonene med frykt-energi og negative tanker, men så begynner man å gi slipp på det negative og skifter til gul sone på bevissthetsskalaen.

Man demper negativ påvirkning og beveger seg over i det første nivået av anabol, oppløftende energi.

Jeg beskriver dette i mer detalj i mitt 12 Universal Lover kurs. 

Det er som en kork som naturlig flyter på toppen av vannet. Det er dens naturlige tilstand.

Hva skjer om du presser korken under vann og deretter slipper den? Den flyter raskt til toppen av vannet igjen.

Din naturlige frekvens er en høy frekvens. Essensen av den du har en naturlig høy og positive energi.

Men vi blir formet av den verden og det mijløet vi vokser opp slik at denne naturlige tilstanden «dempes».

I boken The Answer av John Assarf skriver han at før fylte 17 år har man i gjennomsnitt hørt «Nei, du kan ikke» 150,000 ganger.

Tilsvarende har man i gjennomsnitt kun hørt «Ja, du kan» – 5,000 ganger. Det er 150,000 NEI mot 5,000 JA.

Det er 30 ganger flere «Nei-tilfeller» enn «Ja-tilfeller» og det påvirker hva vi tror er mulig. Det negative dominerer, former og påvirker oss.

Du er som korken, men ofte kan det eksterne miljøet «presse deg» under vann med frykt-informasjon.

Når du begynner å dempe det som «holder deg nede» vil du naturlig flyte til toppen igjen. Du vil øke ditt nivå av bevissthet og det betinger å stå vakt ved porten til sitt sinn.

Bildet over viser at når du hever ditt nivå av bevissthet vil du bevege deg mer mot kjærlighetsenden av skalaen – den grønne sonen.

Det betinger at du gir slipp på det som bidrar til frykt i livet.

Siden vi blir påvirket av det eksterne miljøet, blant annet via informasjon i form av nyheter bør du spørre deg selv:

Bidrar denne informasjon til å gi meg nøktern innsikt om noe? Hjelper den meg? Løfter den meg, inspirere den meg, motiverer den meg?

Eller er det informasjon som preger deg negativt og som gjør at frykten kryper inn?

Earl Nightingale (1921 – 1989) var i sin tid en ledende skikkelse innen personlig utvikling og selv-hjelp.

Han sa: Du blir det du tenker på. 

Videre sa han at akkurat som en bonde vil du høste det du sår. Gir du din oppmerksomhet til det negative vil du så og gi næring til negative tanker.

Det vil igjen være det du høster. Og motsatt. 

Derfor er det viktig å stå vakt ved porten til ditt sinn.

Hva velger du å gi ditt fokus og din oppmerksomhet til? Det negative eller det positive?

Er glasset halvfullt eller halvtomt?

Det du tenker mye på vil vedvare i ditt liv – enten om det er negativt eller positivt.

Jeg skrev et annet blogg-innlegg om dette for en stund siden som kan leses her:
https://camilloloken.no/det-du-tenker-mye-pa-vedvarer

Hvordan starter en tanke? Hva er det som bestemmer det du begynner å tenke på?

Ofte trigges våre tanker av det ytre miljøet. Noe vi reagerer på. Noe vi ser, leser eller hører kan plutselig trigge en tanke i oss som igjen påvirker hvordan vi kommer til å føle oss. 

La oss si at du står opp en morgen og ser ut av vinduet. Været som møter ditt blikk er tung sludd drevet av piskende vind og du vet at du må gå 10 minutter til togstasjonen for å pendle til jobben.

Da er det fort gjort å gi etter for det negative og tenke «Faen, for et drittvær». Du begynner å grue deg for å legge ut på dine 10 minutter.

Det medfører en negativ følelse som igjen trigger flere negative tanker. Det blir som en ondt sirkel.

Da har du latt det ytre miljøet styre hvordan du skal tenke og føle. Da lever du i et reaksjonsmodus.

Du reagerer på det ytre miljøet og det blir starten på din tanke. I dette tilfellet en negativ tanke.

Vi kan selv bestemme hvor mye eller lite det ytre miljøet skal styre våre tanker uansett hva det er.

Allikevel er det veldig mange som lar seg styre av media og deres fokus på negative nyheter i krise-situasjoner som denne vi alle befinner oss i nå.

Når en krise oppstår har vi et stort behov for informasjon om hva denne krisen egentlig innebærer fordi vi ønsker å føle oss trygge.

Vi vil ikke ha kriser, men når den først oppstår vil vi ikke gå i uvisshet. Det er behov for å få svar på det vi lurer på om den oppståtte krisen.

Ofte dukker det opp spørsmål som..

• Hva skjer?
• Er det farlig?
• Kan jeg og mine bli berørt?
• Er Norge berørt?
• Er byen der jeg bor berørt?
• Hva må jeg vite om krisen for å forebygge/skjerme meg mot krisen?
• Hvorfor har dette skjedd/oppstått?
• Kan det skje igjen?
• Hvor lange vil krisen vare?
• Hva sier ekspertene?

og så videre…

Hvem tyr vi da til for informasjon og svar på disse spørsmålene? Vi tyr til media og nyhetskanalene.

De spiller en stor rolle i å formidle svar på det mange av oss lurer på.

Og dessverre virker det som om de velger mange flere negative, tabloide oppslag enn gladsaker med hensyn til krise-dekninger som f.eks korona-krisen.

Ja, sier du kanskje. Vi må jo vite hva som skjer. Vi må kjenne til smittevern-tiltak som settes i kraft, økonomiske pakker, karantene-regler, anbefalinger for grensehandel osv.

Ja, helt enig.

Informasjon er viktig, men hvordan blir informasjonen presentert?

Er den nøktern, informativ og objektiv eller er den fryktbasert, tabloid og negativ fordi dette selger mer?

Det er et faktum at siden korona-krisen «traff» Norge har vi blitt bombadert med korona-nyheter døgnet rundt og ofte er de av det negative slaget. 

De spyttes ut som kuler av en mitraljøse og det påvirker oss negativt dersom vi slipper det inn i våre sinn.

Hvorfor er det så mange negative nyhetsoppslag hver gang det kommer en krise? 

Det er to hovedgrunner slik jeg ser det.

1. NYHETER ER BUSINESS

Mange tenker kanskje ikke på nyheter som en tjeneste/produkt som selges, men det er akkurat det nyheter er.

Det er big business. Det er store penger og mye makt i det å kunne formidle informasjon som når ut til mange mennesker gjennom ulike kanaler.

Hver gang det oppstår en krise er det «gode tider» for media/nyhetsbransjen siden de kan bruke krisen til å få vår oppmerksomhet slik at de kan selge sine nyheter. 

Det er naivt å tro noen annet. 

Det er som den verdenskjente coachen og kursholderen i personlig utvikling Tony Robbins sier:

«Nyheter er bra, men husk at nyheter er business. Deres fremste jobb er ikke å informere deg, men å skremme/sjokkere deg. Hvis de informerer deg får de ikke din oppmerksomhet. På det området er det for mye konkurranse, men dersom de skremmer/sjokkerer deg da er det en annen sak. Da følger du med.»
(fritt oversatt fra engelsk).

Kilde: https://www.youtube.com/watch?v=wNl9ktUtzS8

I dekningen av korona-viruset bruker media derfor alt fra varseltrekanter og skrekkscenarioer for å selge sine nyheter. Er det virkelig nødvendig?

En ung journalist-student ved navn Amalie Andersen skrev den 4.mars, 2020 et leserinnlegg om medias korona-dekning i Aftenposten med tittelen:

Trenger mediene å melde hver eneste gang noen er blitt smittet?

Under tittelen stod dette bildet:

Kilde: https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/BR1Rg0/trenger-mediene-aa-melde-hver-eneste-gang-noen-er-blitt-smittet-amalie-andersen?

Hun startet innlegget på følgende måte:

Jeg heter Amalie, jeg er 19 år og studerer journalistikk. Jeg har jobbet som journalist i over tre år, og jeg har aldri har vært så flau over Medie-Norge som nå.
Hva er det dere driver med egentlig? Jeg sikter så klart til koronaviruset. Alle snakker om det. Det er vitser, og noen folk bare rister på hodet over det, men herregud så mange som er redde!

Dersom Amalie Andersen representerer den nye generasjonen journalister lover det bra, synes jeg. 

Det vitner om en forståelse for at media må dempe behovet for å skape frykt-baserte overskrifter som kanskje gjør mer skade enn nytte.

Allikvel er det altfor mange nyhetsopplag som er tabloide, negative og fryktbaserte. Det virker som om media må sjokkere for å få vår oppmerksomhet.

Dersom vi ikke gir dem vår oppmerksomhet er det «game over» for dem. Da er det ikke noe business lenger.

Ulempen med denne type «salgsstrategi» er at informasjonen, som egentlig skal hjelpe oss til å få svar på det vi lurer i en krise-situasjon som den vi er i nå, kan skape mer frykt. 

Det blir enda mer å være redd for fordi ting kan blåses opp. Det er ikke nøkternt av den enkle grunn at nøktern, saklig informasjon ikke selger like bra. 

Dessverre ser det ut til at alt som sjokkere, skremmer og trigger uro i oss fører til at vi bare MÅ vite mer om det.

Derfor gir mange av oss også etter for de tabloide, negative overskriftene og det bruker media for alt det er verdt.

Alle de fryktbaserte korona-oppslagene og overskriftene vi har sett i disse tider har skremt mange. Koronavirus-nyheter har til tider skapt panikk, frykt og uro i Norge. 

Siden situasjonen endrer seg hele tiden har norske journalistar «nok å gjøre» med å formidle siste nytt, men hvordan velger man å formidler disse nyhetene?

Dessverre er det tabloide, frykbaserte overskrifter som ofte velges. 

På bildet over: Helsedirektør Bjørn Guldvog, flankert av gelseminister Bent Høie og Line Vold i Folkehelseinstituttet på pressebrieif hos Helsedirektoratet. Innfelte artikler er fra Dagbladet, VG, Nettavisen og NRK. (Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix)

I en artikkel i Stavanger Aftenblad kritiserer professor i krisepsykologi Atle Dyregrov mediene for å spre virusfrykt. Han sier det blir et folkehelseproblem i seg selv.

Kilde: https://www.aftenbladet.no/kultur/i/kJz9OQ/kritiserer-mediene-for-a-spre-virusfrykt-det-blir-et-folkehelseprob

I en NRK-artikkel sier han også at frykt og bekymring til en viss grense er nyttig for oss. Det får oss til å ta forholdsregler og å være forberedt, men får den oss pisket opp over en viss grense, blir vi mer irrasjonelle.

Han sier videre at frykt er en motiverende faktor for oss, og at det er viktig at vi kan kjenne på det i våre liv, men at det er en viss grense for det.

Kilde: https://www.nrk.no/norge/slik-pavirker-dekningen-av-koronaviruset-deg-1.14940561

Ja, det er akkurat poenget. Media skal informere og bidra med svar, men i prosessen kan man ende opp med å gjøre mer skade enn nytte fordi motivet for å sjokkere/selge er det viktigste, slik som Tony Robbins sier: News is Business.

Det blir «overkill».

Hvor ofte har vi ikke sett smitte og dødsstatistikk på landsbasis og til og med ned på by-nivå. Det pøses ut for alt det er verdt. Om du vil kan du grave deg ned i all mulig statistikk fordi media bruke det som et «verktøy» for å selge mer.

Det er som Amalie Andersen skriver:

Hva er det dere (media) driver med egentlig?

Det fører oss over til grunn nummer to om hvorfor det er så mange negative nyhetsoppslag hver gang det kommer en krise.

2. VI ER MER OPPMERKSOMME PÅ NEGATIVE NYHTER

Ja, negative nyheter selger bedre enn positive. Hva er egentlig grunnen til det?

En «nyhetsstudie» utført av statsvitere ved University of Michigan i Ann Arbor, USA, og som involverte mer enn 1000 mennesker i 17 land, ble publisert september 2019. Den ble ledet av Stuart Soroka, en statsviter ved University of Michigan.

Kilde: https://www.latimes.com/science/story/2019-09-05/why-people-respond-to-negative-news 

Den konkluderte med at folk i gjennomsnitt er mer oppmerksomme på negative nyter enn positive nyheter.

Studien tyder på at vårt negative fokus skyldes evolusjonsmessige årsaker.

Det kan være mer risikabelt å ignorere negativ informasjon (f.eks. korona-viruset som sprer seg) enn gode nyheter (som f.eks. en mann reddet en hund fra å drukne).

Å være oppmerksom på negative nyheter kan derfor være en form for effektiv overlevelsestrategi.

Hvem er da ansvarlig for at det er så mange negative nyhetsoppslag i media?

Er det nyhetsprodusentene og journalistene eller er det oss forbrukere som konsumerer nyhetene de produserer?

Vi har mer fokus på negative nyheter og det produserer negative nyheter fordi det selger bedre.

MEN, studien viste også at det var stor variasjon mellom individer i alle land og at dette kan være av reell betydning for de som lager nyhetene.

Studien fremhever også potensialet for mer positivt nyhetsinnhold og at dette kan være grunn til å revurdere hvordan nyheter blir presentert.

Studie eller ikke – vi ser at media forsetter å produsere negative nyheter – speilet i disse krisetider og vi må selv ta en del av ansvaret for det.

Om vi hadde dempet vårt behov for å lese/se/høre om negative korona-nyheter hadde media blitt tvunget til å presentere krise-informasjon på en mer nøktern måte.

Det er i bunn og grunn kun to behov som motiverer oss mennesker til å gjøre det vi gjør.

1. Behovet for å unngå smerte/fare
2. Behover for å skaffe oss glede.

PAIN or PLEASURE, som man sier på engelsk.

Når det gjelder nyheter i en krise-situasjon som korona blir behovet for å unngå smerte/fare det dominerende. 

Mange føler at det kan være risikabelt å ignorere nyheter som kan føre til at vi opplever fare/smerte.

Daglige negative korona-nyhet om at x-antall mennesker er døde og smittet i ulike norske byer vil selge bedre enn at helsearbeidere gjør en fantastisk jobb i disse krise-tider. 

Vi, som mennesker, er mer opptatt av å unngå farer enn å få vite hva som kan glede oss. 

I så måte er det en «no-brainer» for media når de skal velge nyhetsoverskrifter. Gi folk «fare/krise -nyheter», gjerne med et sjokkerende tabloid overskrift. Da er det business.

Da får de vår oppmerksomhet og selger bra.

Spørsmålet er om media kunne ha levert korona-nyheter uten at det ble så frykt/fare preget. 

Man kan finne virus-eksperter som sier at korona-krisen ikke er så ille som man kan få inntrykk av gjennom media.

Samtidig kan man kan finne andre eksperter som sier det motsatte – at dette er veldig farlig og vil vare lenge. 

Det kommer an på hvem media velger å intervjue eller henvise til. Hvilke eksperter velger media og hva er kriteriene for å velge akkurat de ekspertene de benytter?

Hvis du levde av å selge korona-nyheter ville du da intervjue eller henvise til eksperter som støtter en negativ, sjokkerende «fare» eller ville du trukket frem de som sier det ikke er så farlig?

Begge deler, tenker du kanskje – slik at det blir balansert.

Utifra det vi ser i media rundt korona-krisen virker svaret ganske opplagt. Det ser ut til at man velger å trekke eksperter som roper «stor fare» fordi det selger mer.

Men fra tid til annen får også eksperter som sier at dette viruset ikke er så farlig litt taletid eller spalte-plass. 

La oss kalle disse for «de positive ekspertene».

Hva skjer når disse «positive ekspertene» trår frem og sier at denne krisen ikke er «så krise» allikevel?

Da blir det selvfølgelig drama.

Det faller ikke i god jord hos «de negative ekspertene» og man er da raske med å belyse sider ved de «positive ekspertene» som har som formål å «avvæpne dem» eller sverte dem.

Dermed har media enda mer å skrive om. Drama selger.

Å «avvæpne» eller sverte andre er en kjent strategi for selv å vinne.

Om det henvises til en ekspert-uttalelse man ikke er enig i eller liker vil man lete etter ting ved denne eksperten som kan trekke hans/hennes ekspertise i tvil.

Da er da mange midler som tas i bruk. Det er lett å gjennomskue taktikken.

Dette handler egentlig om et makt-spill. 

Hvis de «positive ekspertene» får mest sendetid vil ikke nyhetene være like sjokk-relaterte og da selges det mindre.

Da blir vi også mindre bekymret og dermed mer rasjonelle. Vårt «vite-begjær» dempes.

Jeg har referert til ulike personer i dette innlegget – til coach Tony Robbins og Earl Nightgale, til journalist Amalie Andersen og til professor i krisepsykologi Atle Dyregrov. 

En kjent strategi blant motstandere av innlegg som mine vil da være å ufarliggjøre og «avvæpne» mine referanser som ikke-troverdige. Som useriøse. 

Det er slik man opererer for «å vinne». Man befinner seg da i det jeg kaller en konflikt/drama/konkurranse-energi som har sitt utspring i den røde sonen – i frykt.

Når man begynner å bruke tid og krefter på å heve sitt nivå av bevissthet blir man flinkere til å zoome ut – få et fugle perspektiv- da blir det lett å se hvordan folk med lav bevissthet alltid havner i drama. 

Får å unngå drama må man stå vakt ved porten til sitt sinn.

Vær bevisst på hva du velger å «mate» deg selv med om det er nyheter eller innspill fra sosial medier eller mine blogg-innlegg.

Ha en viss, sunn skepsis til den informasjonen som blir presentert deg og dersom du føler at den ikke stemmer er det helt grei.

Men du trenger ikke sverte den/de du ikke er enig med av den grunn.

Du skinner ikke mer selv om du sverter andre.

Da bare avslører du din sanne karakter. Du viser da at du kommer fra et lavt nivå av bevissthet og er styrt av drama/konkurranse/konflikt-energi – med andre ord av frykt.

Gir du fokus til drama får du bare mer drama inn i livet ditt.

Fokus på negativ informasjon vil bare gjøre at ditt liv blir påvirket negativt.

Jo mer du står vakt ved porten til ditt sinn jo mer tar du tilbake din kraft og din makt.

Det eneste grunnen til at media har makt i dag er fordi vi forbrukere gir dem det.

Uten oppmerksomhet fra oss seere, lesere og lyttere vil media miste sin makt. 

Det er vi som egentlig har makten, men siden de fleste ikke er kritiske til hvordan media «spytter ut» tabloide, fryktbaserte overskrifter hver gang det er en krise forsetter de som før. 

Det selger fordi vi kjøper.

Gir vi etter for slik type informasjon blir vi værende i den røde sonen. Da stagnerer vi som mennesker.

Det handler om å dempe frykten slik at vi kan heve vårt nivå av bevissthet.

Det er akkurat bevissthetsøkning jeg har jobbet med å formidle de siste 15 år blant annet gjennom bøker, foredrag og nettkurs som for eksempel Universet 12 Lover.

Der jeg snakker om bevissthetsskalaen eller frykt-kjærligshesighetsskalen.

Man skal aldri dømme en hel bransje utifra noen «råtne epler». I alle bransjer finnes det «råtne epler», men det betyr ikke at hele bransjen er «råtten».

Ei heller gjelder dette journalister og media.

Det er  heldigvis også journalister som er mer objektive og ønsker å formidle informasjon på en mindre frykt-basert og mindre ensidig måte enn det «normen» ser ut til å være.

En av dem er journalist Julia Schreiner Benito som kritiserer sine journalist-kollegaer og sier at mange av dem opptrer flokkdyrisk, spesielt i nyheter innen helse og ernæring. Kilde her

Hun sier også at: «Altfor mange journalister hyller ytringsfriheten mens de ukritisk skriver med maktens blekk.»

Om de vil kan de vinkle en nyhetssak i henhold til hva som passer deres agenda og deres syn.

Klare man å nå mange lyttere, seere eller lesere gir det innflytelse. Man kan påvirke mange mennesker. Det gir makt.

Det skal også sies at alle som lever av å formidle nyheter har egentlig et ganske stort press på seg fordi de hele tiden lever med en kort tidsfrist til neste nyhet skal ut.

Nettsidene og papirsidene MÅ fylles.

Det MÅ produseres nyheter hver dag. Det er sikkert en veldig utfordrende hverdag og spesielt når man må finne vinklinger som skal sjokkere fordi det selger mer.

Når en krise derfor dukker opp er det som en «gullalder» for mediabransjen. De kan de publisere den ene tabloide, sjokkerende nyheten etter den andre.

Det er nærmest som om nyhetene bare ramler av et pågående samle-bånd hver eneste time. 

Det virker som om korona-krisen har gitt pressen nærmest et utømmelig lager av nyheter de kan produsere om hvor ille ting er.

Man finner alle mulig vinklinger for selge inn sine nyheter.

Man ser for eksempel hvordan det brukes mye tid og krefter på å produsere all mulig statistikk om korona-krisen. 

Om du vil kan du grave deg ned i dødsfall per land, region, by osv. Du kan se på antall smittede og døde i Norge og i verden for øvrig hver eneste dag.

Hvor mange har dødd i Norge siden i går? I Spania? I Italia? I USA? I verden totalt? Hvor mange flere er smittet nå i byen der jeg bor? osv. 

Har alt dette en nytteverdi eller bruker media denne korona-krisen for alt det er verdt slik at de kan selge mer nyheter?

Vil du heller ha mindre fryktbaserte nyheter, men som samtidig er informative?

Hva tenker du?

Er det positivt eller negativt at media bruker frykt-baserte overskrifter for å fange vår oppmerksomhet?

Bli med på en anonym, uhøytidelig undersøkelse og gi ditt svar – KLIKK HER.

Etter at du har gitt ditt anonyme svar klikk på linken Se tidligere svar for å se hva som totalt har blitt svart.

DELING:
Om du liker dette blogg-innlegget og ønsker å dele det med andre benytt delingsmulighetene under.

NESTE BLOGG-INNLEGG?
Ønsker du å få beskjed når neste blogg-innlegg publiseres? KLIKK HER eller på bildet under.