I et annet blogg-innlegg skrev jeg nylig om hvorvidt korona-viruset er tilfeldig eller ikke. Om du gikk glipp av det kan du lese det her:

===> Korona-viruset – tilfeldig eller ikke?

——–

I dette blogg-innlegget ser jeg på hvordan korona-viruset ser ut til å tvinge oss til å gi avkall på våre ego-behov som er et av flere trinn i den såkalte behovspyramiden.

I 1943 presenterte den russisk-amerikanske psykologen Abraham Maslow en teori om menneskelig motivasjon som etterhvert ble grafisk fremstilt som en pyramide under navnet Maslows behovspyramide.  

Den er den mest kjente teorien blant behovsteoriene. Den søker å finne frem til grunnleggende menneskelige behov som kan forklare vår atferd og motivasjon.

Pyramiden blir ofte fremstilt med fem nivåer, men den har også blitt fremstilt med flere.

Under viser jeg et bilde av en modell med seks nivåer:

Nederst på pyramiden har man grunnleggende behov – også kalt mangelbehov som oppstår når vi mangler noe.

Først kommer de fysiologiske behovene som viktigheten av vann og mat for å overleve. Deretter kommer behovet for trygghet og stabilitet. 

Når dette er dekket søker vi sosial tilhørighet. Det å være en del av et samfunn – et nettverk – familie og venner. 

Når det er oppfylt kommer behovet for anerkjennelse, aksept, status og selv-følelse. Dette trinnet blir ofte kalt for ego-trinnet.

Vi trenger å bli sett og hørt. Vi trenger å bli likt. Vi trenger å føle oss bra og derfor søker vi aksept hos andre. 

Det er i dette trinnet jeg mener det har gått over stokk og stein. I vår streben etter å bli likt og akseptert gjør vi nesten hva som helst av det vi tror vil dekke vårt ego-behov.

Fremveksten av internett og sosiale medier har gitt oss muligheten til å bli sett, likt og akseptert på en helt annen skala. 

Via disse plattformene kan man profilerer seg til mange mennesker verden over og dermed få sine ego-behov dekket. 

I årevis har vi dyrket dette behovet for anerkjennelse via disse plattformene. 

I tillegg har det dukket opp utallige reality shows hvor totalt ukjente mennesker plutselig kan få sine «15 minutes of fame».

Det handler om å bli sett. Å jo mer «over streken» man går jo mer «sendetid» får man.

Det handler om å sjokkere tilstrekkelig slik at man blir sett og hørt. 

Misforstå meg rett. Sosiale MEdia plattformer som f.eks. Facebook og Instagram har gitt mye glede og samhold også, men de har, i stor grad, blitt brukt til å «vise seg frem». ME – ME  – ME.

 

Ego-behovet er veldig til stede: «Se på meg og mitt perfekte liv». 

«Lik meg. Digg meg. Tagg meg.» 

Aksept. Status. Anerkjennelse. Ego-trinnet.

  • «Se på meg. Jeg er på en fantastisk reise»
  • «Se på oss – vi spiser deilig middag på en flott restaurant»
  • «Se – vi har fått oss ny leilighet ved havet. Elsker det.»
  • «Se – endelig ny bil. Er den ikke lekker og digg?»
  • «Se på meg – jeg har tatt en selfie med en kjendis. Å Gud så kult det var»

Bla, bla, bla.

Som mitt fritt-talende far ville ha sagt: 

Hvem faen bryr seg?

Ja, det er fint at folk opplever mye hyggelig, men hvorfor må man på død og liv spre det til hele verden?

Hvorfor må man bruke mer tid på å spre det på sosiale medier enn det man gjør på selve opplevelsen?

Står du ved foten av Effeiltårnet er det vel bedre å suge inn inntrykket av dette utrolige byggverket der og da enn å glo inn i en mobil fordi det på død og liv skal dokumenteres for “alle” på Facebook eller Insta. 

I disse korona-tider blir fokuset noe helt annet. Og jo mer denne krisen vedvarer jo mer tror jeg det blir «back to basic».

Nå er det andre behov som skal dekkes, nemlig mangelbehovene.

…og da må ego-behov som skal bidra til anerkjennelse, status og aksept vike.

Da må store, overfylte botoks-lepper, rynkefrie «restylane» ansikt og hår-forlengelse vike for mer jordnære behov.

 

De fleste ser dette nå – at disse behovene ikke er like viktige å dekke som de grunnleggende behovene.

I en krise som dette blir det lite rom for forfengelighet selv om noen sikkert tviholder på dette ego-behovet selv i en alvorlig situasjon som dette.

Det er heller ikke så viktig med svulmende bicepser, six-packs og spretne, trimmede, strutte-rumper som mange er villig til å bruke timesvis på treningsmaskiner for å bygge opp.

Det blir ikke viktig med hvor «fjong og fin» du er i tøyet, på håret, hvor store lepper eller rumpe du har dersom det ikke er penger til mat og tak over hodet.

Da får plutselig pipa en annen lyd og på mange måter er det kjærkomment, tenker jeg. 

Noen er sikkert uenig, men personlig har jeg har vært drittlei av disse sterke ego-behovene i mange år. 

Den dagen du ligger på dødsleiet hva tenker du da?

Ingen vil huske deg for dine store botoks lepper, din stramme hud, din store rumpe, din «fine bil», din «flotte leilighet» eller ditt perfekt ytre.

Du vil bli husket for hvordan du fikk folk til å FØLE seg.

Det er et kjent ordtak som går slik:

«Jeg har lært at folk vil glemme det du sa og folk vil glemme det du gjorde, men folk vil aldri glemme hvordan du fikk dem til å føle seg.»

Jeg tror det ligger mye sannhet i dette.

 

Slik jeg ser det viser korona-viruset oss ubalansen i verden som kommer av sterke ego-behov. 

Det er for mye ego og selv-sentrering. Vi har låst oss fast i dette «ego-behov» trinnet. Vi har dyrket det og dermed kommer vi oss ikke videre.

Da er det lett å bli overfladisk, selvopptatt og forfengelig. Da handler altfor mye om meg, meg og atter meg.

Jeg skal være den første til å innrømme at jeg hadde et stort ego i mange år. Jeg ville bli sett og hørt og derfor var jeg “flink gutt” på skolen så jeg kunne få skryt av både lærere god foreldre.

Dette fortsatte på universitet og i arbeidslivet. Jeg ville gjøre det bra fordi jeg da fikk skryt. Jeg var kun opptatt av meg og min familie – av å tjene mer penger, få høyere lønn, mer bonus og flere frynsegoder.

Jeg “klatret karrierestigen” helt til alt endret seg da jeg først mistet en kollega til døden og deretter en annen.

Jeg startet på min spirituelle reise, sluttet i jobben og viet all tid til å dekke spirituelle behov. Jeg kom meg forbi “ego-trinnet”.

Neste trinn etter ego-trinnet på Malsows pyramide er behovet for utvikling, vekst og kreativitet.

Det å få ut sitt potensialet. Det handler ikke om ego i den forstand. Det handler om at man ønsker å bli en bedre versjon av seg selv. Det handler om å skape gjennom sin kreativitet (sin feminine Yin energi)  som da vil komme til nytte for seg selv OG andre. 

Det vitner om et høyere nivå av bevissthet enn det man har på ego-trinnet.

Det siste trinnet i pyramiden handler om behovet for å forstå mer om vår åndelig tilhørighet. Forstå hvem vi egentlig er og hvor vi kommer fra. Hva vi gjør her og hvordan alt passer inn i et større perspektiv. Et større bilde av virkelighet. Det handler om å få et fugleperspektiv. Å zoome ut.

 

I 40 år var jeg ateist og en skeptiker om alt det åndelige, men for 15 år siden endret jeg mitt livssyn. I løpet av disse 15 årene har jeg fått mulighet til å «zoome ut» fordi jeg åpnet mitt sinn for at det finnes mer enn det fysiske – mer enn det konkrete – mer enn bare kropp og materie. 

Jeg endret også da mitt syn på døden og skapelsen. Alt går i sykluser hvorfor skulle ikke vi også gjøre det? Hvorfor skulle vi bare leve et liv? Hvorfor skulle det ikke fortsette?

Når man får et slikt syn blir døden en transformasjon og ikke en ende-stasjon. Det gjør det litt enklere å takle livet når kjære og nære dør. 

Man får et helt annet syn på hele skapelsen og på situasjoner som den vi alle opplever nå.

Om flere hadde løsrevet seg fra sine ego-behov tidligere og heller fokusert på å forstå enhet og samhørighet i et åndelige perspektiv hadde vi ikke trengt «oppvåkingssituasjoner» som den vi opplever nå. Fordi det er nettop det jeg tror det er – en oppvåkning.

I disse korona-tider må ego-behovene vike for de grunnleggende behovene – mat, tak over hodet, trygghet og sosiale behov med samhold.

Mangelbehovene er normalt de sterkeste og det betyr at behovene for anerkjennelse, status, respekt (ego-behovene) må vike hvis ett eller flere av mangelbehovene ikke er dekket.

Det er akkurat det vi opplever nå med korona-viruset. Vi mangler trygghet.

Vi er redde for viruset, for å bli smittet og for at vi selv eller noen nære oss kan dø. Vi er også redde for at vi ikke får skaffet oss det vi trenger for å overleve (de to nederste trinnene).

Korona-viruset har «skrellet vekk» ego-behov for veldig mange mennesker verden over. 

Nå dreier det seg om å føle seg sikker og ha stabilitet slik at vi kan begrense smitten og skaffe oss det nødvendige for å komme oss gjennom denne krisen.

Og da er det viktig å hold sammen. Vise støtte og hjelpe hverandre (trinnet om sosial tilhørighet.)

 

Jeg vokste opp med en meget jordnær far (Dr. Per A. Løken).

Han var en fargerik person som drev sin egen lege-praksis i 31 år i Fredrikstad. Han hadde humor og brukte det som et effektivt «verktøy» for å hjelpe pasienter til å bli bedre og friskere.

Han ufarlige gjorde mye av det folk var bekymret for. Han var veldig godt likt.

Han var ujålete og direkte. Veldig ekte. Han sa det som det var, og alltid med et glimt i øyet. Han la ingenting imellom og det var forfriskende.

Han døde for noen år siden, men han rakk å få med seg «ego-bølgen» og var ganske oppgitt over hvor mye vi mennesker bruker tid og krefter på å bli sett, akseptert og likt av andre.

Både far og mor vokste opp under andre verdenskrig. De var 7 år når krigen brøt ut og 12 når den var over. 

Mang en gang sa min far at krigstiden var en tid med sterkt samhold og tilhørighet. Selv om Norge var okkupert og det var en tøff periode var det mye samhold blant nordmenn generelt og mye samhold blant familie, slekt og venner spesielt.

Krigen førte oss sammen, sa han. Familie, slekt og venner stod sammen og hjalp hverandre. 

Dette er også en tid for å stå sammen. Det er viktig å hjelpe hverandre og derfor må egoet vike. 

Ego-trinnet på pyramiden har gått for langt. 

Uansett hvor langt opp på pyramiden man har vært så har mange mennesker over hele verden bare i løpet av noen uker blitt tvunget ned til bunnen av pyramiden. Alle blir berørt på en eller annen måte.

Alle bransjer og alle mennesker uavhenging av status, hudfarge, religion, legning, tro osv. 

Vi kan ikke lenger bruke tid og krefter på å dekke våre vekst-behov når vi har fysiologiske og sikkerhetsbehov som krever sitt. 

Ting blir satt i perspektiv, og dersom man i en slik situasjon også har et åndelige perspektiv får man mulighet til å zoome ut og se alt det som skjer i et annet lys.

 

Nå får man også se ulike menneskers sanne karakter. 

Mange mennesker i Norge sliter med å få betalt regninger fordi alt stopper opp. Flere freelancere og selvstendig næringsdrivende har vært ekstremt utsatt. De har mistet all sin inntekt over natten slik blant annet min kone og jeg gjorde. 

Da er det godt at man møter velvilje og forståelse fra ulike leverandører av ulike tjenester man benytter. De bidrar til å lette på den økonomiske situasjonen.

Men dessverre er ikke alle like imøtekommende. Det finnes rike huseierne og banker som fortsatt ikke bidrar, mens andre innfører løsninger med utsatt eller redusert husleie og tilbyr fleksibilitet med hensyn til lån.

Ja, det er forskjell på folk og i disse korona-tider viser det seg tydelige. 

På en måte ser jeg på dette viruset som en tanke-vekker. 

Ego-behovene som nå «skrelles vekk» burde ha vært dempet for lengst. 

Som jeg skrev i et Facebook-innlegg for litt siden så er det gått helt av skaftet når noen velger å bruke 1 milliard kroner (1000 millioner) på sitt bryllup fordi bruden og brudgommens fedre er søkkrike (nr 19 og 24 på listen over verdens rikeste). 

Eller når en rik forretningskvinne bruker 125,000 kroner på et lite glass cognac fordi den er så «sjeldent og spesiell». 

For en gal verden vi lever i – en verden med en enorm ubalanse.

Samtidig som dette brudeparet spydde ut millioner på sitt bryllup eller samtidig som denne kvinnen slurpet i seg disse edle dråpene til 125,000 kroner var det andre i verden som sultet ihjel. 

 

FNs mat- og jordbruksorganisasjon (FAO) anslår at 842 millioner mennesker mangler nødvendig mat for å leve en sunn livsstil. Vi snakker om mer enn en tidel av verdens befolkning. (Kilde: http://www.fao.org/zhc/hunger-facts/en)

Det er også anslått at 9 millioner mister livet hvert eneste år på grunn av sult. 

I snitt betyr det at ca. 25,000 mennesker dør av sult hvert eneste dag.
Kilder:
https://www.theworldcounts.com/challenges/people-and-poverty/hunger-and-obesity/how-many-people-die-from-hunger-each-year
https://www.mercycorps.org/blog/quick-facts-global-hunger

Det er nok mat til alle, men alle får ikke nok mat.

“Mengden mat som kastes globalt er nok til å mate 2 milliarder mennesker. I en verden der barn dør hver dag av sult og underernæring, er dette helt uakseptabelt. 
– David Beasley, Executive Director of the World Food Programme (WFP)

Sammenligner vi korona-dødsfall med antall sult-dødsfall blekner det i sammenligning. 

Korona-viruset er ikke i nærheten en gang. 

Men fordi korona-viruset rammer ALLE LAND, ikke bare de fattigste, da reagerer vi. 

Da går media bananas og kjører dekning av situasjonen 24/7. Det finnes ikke noe annet enn korona-nyheter nå om dagen.  

Det samme media-dekningen skjer ikke med de 25,000 som dør hver eneste dag av sult. 

Vi må huske på at verden, i mange år, har opplevd sult-krisen som egentlig er langt verre enn korona-virus-krisen med hensyn til antall dødsfall, men igjen – det berører ikke oss direkte. 

Tallene er krystall-klare.

Korona-viruset har i skrivende stund krevd 13,548 dødsfall i løpet av 4 måneder siden det først brøt ut i Kina i november i fjor. 
Kilde: https://www.worldometers.info/coronavirus

Til sammenligning har sult i samme periode krevd ca. 3 MILLIONER dødsfall (25,000 * 30 * 4). 

Det er 13,548 mot 3,000 000. 

Korona-virus-dødsfall utgjør kun 0,45 % av antall sult-dødsfall.

Andra fakta: 
De aller fleste som dør av korona-viruset har en snitt-alder opp mot 80 år, men når det gjelder sult derimot er det flest barn som dør.

Hvorfor SKRIKER ikke verden om dette?

 

Hvorfor vier ikke media utallige TV-timer eller side opp og side ned om sulten som krever så mange liv hver eneste dag?

Fordi det ikke berøre dem. Sulten skjer ikke i Norge eller andre rike vestlige land. Vi er ikke rammet.

Det er fjernt. Vi merker det ikke på kroppen, men for å “pynte litt på vår samvittighet” gir vi penger til veldedige formål når det er en eller annen TV-aksjon som settes i gang.

Men med korona-viruset er mange redde fordi det blir så nært.

Alt koker ned til EGO.

Nå ser det ut til at våre ego-behov “skrelles vekk” og kanskje vi vil bli flinkere til å se ting i perspektiv når vi kommer oss gjennom denne krisen. Kanskje vil vi endre hvordan vi lever sammen på denne planten og hvordan vi fordeler jordens ressurser.

Hvor mange munner ville ikke bryllupskostnadene på 1000 millioner kroner ha mettet? Selv de 125,000 kroner for det lille cognac glasset ville ha vært en stor hjelp. 

Det er rett og slett ganske sykt at det skal være lov å bli så rik at visse enkeltmennesker er rikere enn visse land. 

Og all denne rikdommen akkumuleres samtidig som millioner av mennesker dør av sult hvert eneste år. 

UBALANSE.

 

Utfordringen er at vi ikke ser på andre mennesker som en del av oss selv. Vi tror alt er separat. 

De som sulter ikke har noe med oss å gjøre. De har bare hatt «uflaks» fordi de ble født i land med hungersnød. 

Ser du dette fra en åndelige perspektiv er ingenting separat. 

ALLE ER ÉN. ALT ER KOBELT SAMMEN. Mennesker. Dyr. Natur. Jorden.

Vi er som celler i en kropp. Alle cellene jobber sammen for Den Ene kroppen. De utgjør kroppen.  

Vi er som celler i en «kosmisk kropp» .

Jeg er overbevist om at det som skjer nå er en del av bevissthetsskiftet som min kone, jeg og mange andre spirituelle har jobbet med i mange år. 

Individuell bevissthet påvirker global bevissthet som igjen gjenspeiler seg i det vi opplever som vår virkelighet her på jorden.

Vi er alle egentlig som en stor familie, men for å virkelige forstå dette må du bevege deg til toppen av pyramiden og se det fra et åndelig perspektiv. Da må du øke ditt nivå av bevissthet.

Det krevet at du kommer deg forbi «ego-trinnet», men blir du opptatt av åndelige behov kan du bli ledd av. Du kan bli latterliggjort. Du kan blir hengt ut og «hogget hodet av». 

Ja, hva så? 

 

Hvis du tror på noe bør du stå for det slik mine kone og jeg har gjort i 15 år.

Vi har blitt ledd av, hengt ut og latterliggjort. Folk har sagt vi er sprø. Ja, til og med gale. Vi har blitt kalt alt mulig dritt av mennesker som ikke forstår eller har kunnskap om det spirituelle. 

 Vi har mistet «venner» ( det vi trodde var venner), men har også fått nye venner som forstår hva vi jobber med.

Vi vet i våre hjerter at alle er koblet sammen og nå kommer det stadig mer forskning fra dyktige vitenskapsmenn og kvinner som viser oss akkurat dette.

Hvorfor har vi latt ubalansen i verden gå så langt?

Jeg tror det er fordi vi har vært «låst i ego-trinnet» altfor lenge. Vi tror alt er separat. Vi tror at den fysiske, konkret verden av materie er alt som finnes.

Samtidig er det nå flere og flere forskere som sier at bevissthet (det abstrakte) er det som gjennomsyrer universet. 

Nå håper jeg at korona-viruset bidrar til at verden vil endre seg som følge av denne galskapen og ubalansen vi har opplevd i lang tid.

Det er selvsagt trist at mennesker må dø og at verden må «ta pause» for at vi skal forstå at det økonomiske systemet vi har i dag ikke er holdbart.

Det er nok ressurser i verden til at alle kan leve bra og gode liv. Ingen trenger å dø av sult, men når noen få ekstremt rike mennesker har mer rikdom enn flere milliarder mennesker tilsammen sier det seg selv at dette systemet må havarere. 

Det kan ikke overleve. Det er dømt til å mislykkes.

Som en venn av meg i England en gang sa: 

«Hvis du ikke er opptatt av ubalansen her i verden er du en del av problemet.»

 

Kanskje dette viruset vil bidra til at vi begynner å leve annerledes. At vi begynner å se oss selv som én menneskeart – som en enhet – som ÈN.

Det er akkurat det flere astronauter sa når de så planten vår fra verdensrommet.

De så enhet. De så ikke de nasjonale grensene. De forsvant. Fra det perspektivet sa de at konfliktene som skiller oss mennesker også ble mye mindre viktige. Behovet for å skape et enhetlig samfunn ble både åpenbart og viktig.

NASA-astronaut Christina Koch sa det slik:

”Jorden lever, og jeg har vært vitne til dens kraft og skjønnhet fra et spesielt utsiktspunkt mange mil over jord-overflaten. Fra romstasjonen ser vi ingen landegrenser – vi er alle en del av en gigantisk organisme som puster og tilpasser seg.»

Fremtiden er usikker. Ingen vet hvor lenge dette viruset varer og hvor lenge krisen blir. Akkurat derfor er det viktig å dempe sitt ego og vise samhold.

Professor i biologi Bruce Lipton sier at «det er ikke den sterkeste som overlever». Det er et misforstått konsept i evolusjonsteorien.

Det er de som skaper samhold og enhet som overlever. Og da må vi dempe våre egoer og koble inn mer av hjertet og intuisjon. 

Med andre ord – det er på tide at den feminine Yin energien nå kommer opp og frem. Først da vil det bli balanse i verden.

Og når det er i ferd med å skje tror jeg dette viruset forsvinner like fort som det kom. Da er hensikten oppnådd. Da har vi økt vår bevissthet.

 

DELING:
Om du liker dette blogg-innlegget og ønsker å dele det med andre benytt delingsmulighetene under.

KOMMENTAR:
Du kan også legge igjen en kommentar under om du ønsker. Vennligst unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen andres kommentarer eller med innlegget. Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

NESTE BLOGG-INNLEGG?
Ønsker du å få beskjed når neste blogg-innlegg publiseres? KLIKK HER eller på bildet under.